Forstår det slik av kommentarartikkelen på IKA Kongsbergs hjemmeside at kassasjonsvedtaket som RA har gitt Sarpsborg kommune sier at de skal gjøre et statistisk utvalg? Dette framkommer ikke tydelig av nyheten som IKAØ har lagt inn her? Eller er det statistiske utvalget en antagelse basert på de gamle kassasjonsreglene?
Jeg har lyst å vise til NOU: 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/NOUer/2006/NOU-2006-05.html?id=157155). Dette er riktignok en utvalgsrapport om arkivdepot for spesialisthelsetjenesten, men deler av argumentasjonen og konklusjonene kan nok overføres også til kommunesektoren. Her veies de forskningsmessige utfordringene, det rettslige dokumentasjonsbehovet og hensynet til pasient/pårørende opp mot det økonomiske perspektivet.
Jeg siterer:
"10.2.5 Oppsummering av utvalgets forslag
Utvalget foreslår at følgende pasientjournaler bevares i sin helhet:
* alle journaler for pasienter som har fått behandling i henhold til registrerte landsfunksjoner
* alle journaler for pasienter med sjeldne sykdommer og sjeldne funksjonshemninger
* alle pasientjournaler fra Radiumhospitalet, Longyearbyen sykehus og Odda sykehus
* alle journaler for pasienter som døde før 1. januar 1950
* alle journaler fra følgende psykiatriske avdelinger: sikkerhetsavdelingene på Brøset, Dikemark og Sandviken sykehus, de psykiatriske avdelingene ved Ullevål sykehus og de nasjonale kompetansesentra.
I tillegg foreslås bevart all vedtaksdokumentasjon der vedtak er fattet i medhold av psykisk helsevernloven eller tilsvarende tidligere lovgivning.
For de resterende pasientjournaler fra offentlige og private virksomheter, unntatt journaler fra privatpraktiserende spesialister, foreslår utvalget at følgende deler bevares for ettertiden:
* fra papirjournaler: flertallet (syv medlemmer) foreslår bevart alle legejournaler og epikriser samt korrespondanse som ligger samlet; mindretallet (Jacobsen) foreslår bevart alle legejournaler, sammenfatninger inkludert epikrisene, samt histologiske og cytologiske prøvesvar,
* fra skannet materiale: som for papirjournaler, og i tillegg histologiske og cytologiske prøvesvar når disse kan identifiseres som egen dokumentgruppe.
* fra journaler som er originalt elektronisk ført: all kodet informasjon, alle målte verdier og alle tekstnotater.
De journaler eller deler av journaler som ikke skal bevares for ettertiden etter forslaget ovenfor, foreslås oppbevart i 10 år etter pasientens død, med mindre annet regelverk krever lenger bevaring. Når bevaringstiden i henhold til regelverket er utløpt, skal materialet kasseres."
Det jeg finner viktig her er at utvalgets flertall foreslår bevart fra papirjournaler "alle legejournaler og epikriser samt korrespondanse som ligger samlet". Her har man altså sett behovet for bevaring av i alle fall deler av morsarkivene, og vurderer det slik at denne formen for plukkassasjon ikke vil være for økonomisk ressurskrevende i forhold til totalbevaring. Nå er nok kanskje ikke morsarkivene innenfor pleie-/omsorg like strukturerte som innen statlig helsesektor, og dermed ikke like enkle å foreta plukkassasjon i - men det endrer ikke det faktum at det kan ligge verdifull dokumentasjon i disse journalene. Her bør vel heller den økonomiske avveiningen være mellom plukkassasjon eller totalbevaring, ikke totalbevaring eller mer eller mindre total kassasjon (med statistisk utvalg).