De fleste vet at i Grunnloven er det bl.a. bestemmelser om at ingen lover har tilbakevirkende kraft. Hadde det bare vært så enkelt. Da forvaltningsloven av 1967 sine bestemmelser om taushetsplikt trådte i kraft representerte disse det som i forarbeidene til loven kalles for ”kodifisering av tidligere rettspraksis”. Dvs. at tidligere tiders praksis nå ble gjort til lovtekst. Dette betyr videre at f.eks. personsensitiv informasjon som er eldre enn da loven trådte i kraft (1967?) også kan styres av taushetsplikt- og innsynreglene i forvaltningsloven. I forvaltningslove §13c heter det i siste ledd: ”Taushetsplikten bortfaller etter 60 år når ikke annet er bestemt i medhold av foregående punktum”. I vår sammenheng betyr dette at arkivsaker som inneholder personsensitive opplysninger f.eks. etter fattigvesen/forsorgvesen/sosialvesen i utgangspunktet er offentlige når de er over 60 år. Men når dette er sagt, skal vi ikke glemme bestemmelsene i §19 i forvaltningsloven hvor det bl.a. heter: ”En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument […]
c) som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. […].” Dette betyr at den som ber om innsyn i eldre eller yngre personsensitivt arkivmateriale må legitimere seg, bør dokumentere et partsforhold (evt. fullmakt hjemlet i forvaltningslovens §12), bør begrunne sin forespørsel om innsyn slik at det kan vurderes hvor vidt 2. eller 3 part kompromitteres eller ei ved innsynet og gis det innsyn kan det knyttes taushetsplikt til dette. Selv om arkivsakene i utgangspunktet er frigitte er det altså ikke helt fritt fram for arkivinformasjon eldre enn 60 år. For også § 19 i loven knytter det seg kodifisering av tidligere rettspraksis til. Og vi vet jo ikke i hvor lang tid en sensitiv opplysning kan ripe opp i et gammelt sår. Gitt dette bør taushetsplikten praktiseres så lenge det gir mening.