Etter et dykk i aktuelt lovverk har jeg ikke funnet noen hjemler for begrensninger i innhenting og publisering av avklausulert materiale. Ingen lover har tilbakevendende kraft, men likevel er det sedvane at offentlighetsloven praktiseres når det gjelder tilgang til eldre arkivmateriale. Problemstillingen er mye av etisk karakter, og i Yrkesetiske retningslinjer for arkivarer fins det formuleringer som kan oppfattes som en anmodning om å være varsom i innhenting og publisering av eldre personsensitiv informasjon. I §7 står det blant annet at: De [arkivarene] bør trygge personvernet for både dem som har skapt arkivene, og for dem som finnes registrert i arkivene, særlig de som ikke har hatt noen innflytelse på bruken eller håndteringen av materialet. Om avdøde personer flere tiår tilbake i tid omfattes av denne formuleringen blir et definisjonsspørsmål. Spørsmålet blir også hvor lenge etter avklausulering publisering bør/kan foregå.
IKAVA har selv publisert avklausulert personsensitiv informasjon fra fattigstyrene, både på våre hjemmesider og på utstilling på Arkivenes Dag 2005. Opplysningene er nå over 100 år gamle. Vi mener det er viktig med åpenhet og målet er å formidle arkiv og historie på en mest mulig levende måte. Opplysninger om personer/slektninger og lignende mener vi kan publiseres så lenge de ikke strider mot klausulsgrensene på 60, 80 og 100 år. Arkivinstitusjoner har ingen hjemmel for å hindre bruk av avklausulert materiale til ulike formål. Vi har heller ingen rett til å holde tilbake avklausulert materiale, og definere hvilken bruk og formidlingsform som er moralsk og etisk riktig. Vi kan ikke se at opplysninger av for eksempel 100 års alder kan gjøre noen alvorlig skade for dagens innbyggere. Skal vi henge med i formidling av historie og arkiv er det viktig at vi som arkiv- og kulturinstitusjoner ikke konstruerer egne regler for innsyn og bruk. Det trenger ikke gjøres med komplisert enn at vi følger de lovpålagte grenser for 60, 80 og 100 år. Etter den tid er arkivmaterialet i realiteten åpent for innsyn og bruk etter den enkelte innbyggers egne ønsker og behov. Så kan vi heller selv tenke gjennom hvordan og hvorfor vi publiserer materialet på den måten vi gjør. Hvordan andre gjør det har vi i realiteten ingen ting med!
Se blant våre smakebiter for å lese mer om publisering fra arkiv. www.ikava.no