Jeg leser innlegget slik at du setter et skille mellom kommunal organintern saksbehandling og ekstern ikke kommunal saksbehandling. Dette skillet er ikke alltid krystallklart. Et ferskt eksempel fra Sandnes kommune: kommunelegen har ansvar for miljørettet helsevern, en kommunal oppgave. Saksbehandlingen blir utført av saksbehandlere ansatt i brannvesenet, som ble omgjort til IKS for få år siden. Oppgaven er kommunal, kommunelegen er kommunal - mens saksbehandlerne er ansatt i et eksternt IKS. De skriver brev som kommunelegen kan signere, og ønsker tilgang, opplæring og oppfølging i kommunens sak-/arkivsystem.
Slik jeg forstår det, har kommunen et forvaltningsansvar og også et dokumentasjonsansvar for arbeidet med miljørettet helsevern. Det at saksbehandlerne sitter eksternt, gir oss noen tekniske og arkivmessige utfordringer. Jeg er usikker på hvilket innspill jeg bør gi i forhold til denne ordningen. Det dukker opp et spørsmål om betaling av lisenser, drifting og opplæring i systemet. Et annet spørsmål er at eksterne får tilgang til kommunens produksjonsbase, og at en gjerne bør presisere taushetsplikten. Gitt at dette blir ivaretatt, kan en godkjenne en slik ordning så lenge en påser at kommunen ivaretar dokumentasjon av egen forvaltning?
Det er en tendens til å skille ut deler av kommunal forvaltning i foretak, IKS, aksjeselskap osv. En kan se for seg at problemstillingen ovenfor kan bli mer aktuell for flere.